Seiling sommeren og høsten 2011

Etter at seilet hadde vært oppe første gang ble det noen turer i moderat vind. Noe plundrete var det å håndtere fokken opp og ned, så et system for rullefokk ble innkjøpt på rullfock.se og montert.

En typisk tur (se GPS-sporet på bildet til venstre) kunne være å heise seilene ved Fjærskjær og krysse fram og tilbake mellom Fjærskjær og Bolærne. Det er en tur på 8-10 nm, og tar 2-3 timer. Jeg fikk god trening etterhvert, så turene ble gradvis lengre.

Ofte hadde jeg hyggelig reisefølge ved min far, Åsmund, som brukte sin Askeladden 16’ som ”følgebåt”. Han hadde også videokamera ombord, og dokumenterte flere av turene med film og bilder.

Her har vi ankret opp, eller rettere sagt dratt båtene opp på stranden i Jensesundet (mellom midtre og vestre Bolærne). Formålet var å skrape litt groe langs vannlinjen på "Kuling". Neste år blir nok også vannlinjen malt med bunnstoff, men bildet viser hvor praktisk det kan være med flat bunn, senkekjøl og -ror.

Et av sommerens høydepunkter er møtet med bror og nevø i Engelsviken. De kommer nordfra med egen båt, jeg kommer vestfra. For min del har disse turene hittil foregått med en 16” Askeladden, akkurat rask nok til å krysse skipsleia uten å være redd for tankbåten som akkurat dukket opp i horisonten, og akkurat stor nok til å sove i noen netter. En overfart med ”Kuling” må tilnærmes på en annen måte. Distansen er ca. 8 nm. Med en toppfart på 5,5 knop over en lengre strekning, og med lunefull vind som fremdriftskraft, rekker tankbåten fint fra horisonten til fjellstø kollisjonskurs på bemerkelsesverdig kort tid. Da gjelder det å være forberedt på å starte motoren eller legge seg på været til sjefen har passert.

Overfarten tar ca. 1,5 timer, mot 35 minutter med motorbåten. Turen østover gikk som en drøm, med tidvis perfekt vind og ingen hindringer. Imidlertid måtte jeg en tur hjem igjen samme kveld. Det var blitt overskyet og stappmørkt, og restene av en storm i Skagerak hadde nådd ytre Oslofjord. Seiling var uaktuelt (jeg var fremdeles for uerfaren). Jeg måtte holde en bestemt retning i forhold til bølgene for ikke å få følelsen av å velte. Det førte meg selvsagt et stykke ut av kurs, så siste del av turen krysset jeg i henholdsvis med- og motbølger. Da var det godt å komme seg i le av Torgersøya og puste ut etter halvannen svært lange timer.

Dagen etter bar det over fjorden igjen, og denne gangen fikk jeg anledning til å nyte et par dager i Engelsviken sammen med nevnte bror og nevø, og ikke minst hilse på våre gode venner i ”Tre om Taube”. De spiller 70-80 Evert Taube-forestillinger hver sommer på Engelsviken Brygge (ja, der hvor de har den berømte fiskesuppen). Det er stort sett fullsatte forestillinger, og jeg anbefaler sterkt å oppleve disse proffe artistene. Flybåten (Tønsberg-Engelsviken) korresponderer med forestillingene, så man kommer seg greit både til og fra om man reiser fra Vestfoldsiden.

Engelsviken ligger flott til for videre seiling sydover (Hvaler/Strømstad/Koster) eller nordover mot Drøbak og Oslo. Rett innenfor moloen ligger gjestehavna med alle bekvemmeligheter. Det er et fiskemottak og -utsalg lenger inn i bukta, så her kan man få sprellende fisk rett i kjelen.

Om kvelden kan man som nevnt nyte Taube-forestillingen og/eller et måltid/forfriskning på restauranten, eller gå seg en tur ut på odden og se solen synke ned over Vestfold.

Mange av årets turer har gått til Bolærne. De tre øyene ligger lengst nordøst i skjærgården. Avstanden fra Østre Bolæren til Vallø er ca. 4,5 nm, og tar dermed en times tid med "Kuling". Farvannet er godt beskyttet uansett vindretning, så det er et bra område å trene kontrollert seiling i. Ønsker man mer vind, er det bare å seile gjennom et av sundene, så er man i åpent farvann.

Dessuten er det et flott mål for en dags- eller overnattingstur. Det er mange gode ankringssteder rundt alle øyene. Østre Bolæren er den som er mest besøkt av småbåtfolket. Her er det en relativt stor gjestehavn med alle fasiliteter. Like ovenfor havna er det grillplass med 3-4 griller og noen benker.

Forsvaret eide tidligere øygruppen. Fram til 2004 var det forbudt å gå i land på øyene, men de er i dag frigitt for båtfolket. På Østre Bolæren er fremdeles mange av Forsvarets installasjoner utplassert. Kanonene er selvsagt desarmert og plombert, men de ligger der som monumenter over fortidens dramaer. Alle de underjordiske gangene er murt igjen.

Radaren på toppen av øya er fortsatt i bruk av trafikkstasjonen i Horten, og herfra har man en fantastisk utsikt over "halve" Oslofjorden.

Det finnes verre steder å tilbringe en sommerkveld enn Østre Bolæren.

Sundet mellom Østre Bolæren og Garnholmen. Her er det også mulig å gå i land.

Vestre Bolæren er nærmest fastlandet. Det smale sundet mellom Vestre og Mellom-Bolæren heter Jensesundet. Her er det gjestehavn og badestrand på begge sider av sundet; På Vestre er det også en kafe.

Her er vi på besøk i Jensesundet. Bror Stein og nevø Sander prøver å avgjøre hvilken mast som er høyest.

Ytterst i havgapet, et par nautiske mil sør for gjestehavna på Østre Bolæren, ligger Fulehuk fyr. Fyret var bemannet fram til 1979 og i drift til 1989, da "fyrpliktene" ble overtatt av den ubemannede Hollenderbåen fyrlykt.

Fyrstasjonen har blitt, og blir fremdeles, restaurert, vedlikeholdt og drevet som kystledhytte av foreningen Fulehuks Venner. Her kan man overnatte for en rimelig penge, arrangere selskap, eller bare gå i land og føle historiens dramatiske sus.

Pga. urent farvann og strøm- og ofte værforhold kan det være vrient å gå i land med småbåt, så Oslofjorden Friluftsråd anbefaler å bruke taxibåt. Men jeg har vært der mange ganger med "Kuling" og andre småbåter. Se an vær og strøm, ikke få hetta av evt. tilskuere (de hjelper mer enn gjerne med å legge til), så går det helt greit.

En sel koser seg pa et skjær i aftensolen, like sør for Fulehuk. Hollenderbåen fyrlykt til høyre, Hvaler i bakgrunnen.

Været var i perioder svært ustabilt sommeren 2011.

Kyr og sauer drar rundt på turne på øyene for å holde vegetasjonen nede.

Færder fyr, lengst syd i skjærgården.

Torgersøya med klokken og fyret, sett fra Klopp båthavn.

Vallø båthavn ("Kuling"s "hjem" om sommeren), sett fra Torgersøya.